I dag har vært en fantastisk morsom og slitsom dag.
Tidlig opp. Husse skulle ha meg med ut for å se på bekransning og høre på Tempo Høybråten Janitsjar spille før kl. 9 i dag. Hallo!!! Det er jo så godt som en fridag i dag, og jeg var ikke klar for å gå ut så tidlig – detta kan du gå og se på selv Husse!
Med andre ord – vi gikk glipp av det.
Men det tok ikke lang tid før det bar avgårde fordet. Husse, Matte og jeg i finstasen ned mot T-banen. Der var vi IKKE alene for å si det sånn…
Ikke nok med at alle synes jeg er søøøøt med 17. mai-sløyfe og bunads-kobbel, men det kom da inn ei søt lita jente på T-banen, med is i hånda. Perfekt høyde og perfekt avstand. Jeg ventet på akkurat det rette øyblikket før jeg “bare skulle strekke litt på bena” og strekke halsen frem og …… der…. fikk Husse tak i meg 
Rett før jeg fikk en herlig liten slikk på den isen. F… til fyr!
Nu vel – vi kom oss av på Nasjonalteateret og forsøkte å bane oss vei gjennom jungelen. Ufattelig mye folk og lyd. Vi kom oss over til gressplenen som er ved siden av Rådhuset, og der stod vi bokstavelig talt i vannet til Jørgen kom. Vi hadde vel ikke helt kontroll på hvor Andrea og Oliver var… men barnetoget var ikke over enda, så det var håp om å få se de. Og leeenge og vel etter planlagt innkomst kom de gående så fine og glade i toget. Andrea bar til og med flagg. Synes de var kjempefine der de gikk.
Det var så mye folk, og utrolig mange som ville hilse på meg og ta bilde av meg. Klart jeg var stolt 
. Men det var da også de som gjerne skulle tråkket på meg eller som jeg skremte vannet av når de plutselig oppdaget meg. Litt kult det også… Andrea dro sammen med noen venninder, men jeg fikk da hilst på Oliver, Hege og mormor og morfar til Oliver. Kjempekoselig å se de igjen alle sammen. Samtidig med vi stod der, traff vi også Maestro – en Nova Scotia Duck Tolling Retriver på 3 mnd. Jeg sier det rett ut jeg – han brukte opp valpe-kvoten sin der og da! Men Husse og Matte synes han var “sååå skjønn” – blæh.
Til nå var jeg egentlig litt sliten. Mye folk, lyd, hilsing, ikke røre, ikke snuse, gå pent, ikke tisse, ikke drikk det, drikk nå…. og så fant Jørgen og Husse ut at vi skulle gå til Kampen og Sol og Ho Ho… Fikk en liten drikkepause før vi startet turen, og godt var det, for nå var det faktisk blitt veldig varmt. Vi snirklet oss gjennom Karl Johan og fikk etterhvert et velfortjent pust i bakken ved Domkirken. Alle mann fikk fylt opp vann-sekken sin. Deretter gikk vi Storgata bortover og kom til noe de kalte for Grønland. For ett sted! For det første var det tivoli der og matboder og masse annet rart. For ikke å snakke om alle de menneskene. Virket som det var like mange som det var i Karl Johan, bare at her var gaten ikke riktig brei nok. Og så var jo alle så redd for meg da gitt. Som Husse så godt beskrev det. Det var som å se filmatiseringen av bibelhistorien om Moses som deler elva. Folk løp tilside og hylte. Ganske slitsomt for alle parter.
Når vi var igjennom det verste bar det oppoverbakke hele veien til Kampen. Halvveis oppe stoppet jeg opp ved en pub. Der satt det et hyggelig par ute og tok en pils. Under seg hadde de skygge. Min himmel. Min redning. Og det paret var jo bare sååå koselige. Men nei da – Husse kommer og drar meg videre. Må vel innrømme at jeg på dette stadiet var rimelig sliten, lei, varm og tørst.
Men de klarte å lure meg videre, og derfra var det faktisk ikke så langt opp til Ho Ho og Sol. Gud jeg var glad når jeg så huset deres. Vann…. Godteknotter…. og litt pause. 
Der var også Solbakkens, og jeg fikk i pose og smekk. Det ble ikke så veldig lang pause der, men akkurat passe til at jeg fikk slappet av og fylt opp vann-sekken igjen. Rikke, Jørgen, Husse, Matte og jeg gikk sammen til T-banen, men vi skulle hver vår vei. Rikke og Jørgen fikk bane med en gang. Mens vi stod og ventet på vår traff Matte en gammel kollega og hennes sønn Theis som satt der med brødskive med leverpostei. Dere skjønner det folkens at cluet er å gjøre slik at barnas mor eller far ikke synes det er noen god ide for barnet deres å spise opp resten av maten, som f.eks. ved å sleike på maten til barnet. Funker hver gang
Med andre ord – jeg fikk meg en blings.
T-banen hjem var om mulig enda fullere enn den på vei ned til byen. Der hvor vi stod var det også 3 barnevogner. Men oppover var det ingen is og heller ikke så mye klapp og kos, og dessuten var det sinnsykt varmt. Jeg må innrømme at når jeg endelig var oppe og inne hos Bestes Høybråten så var jeg godt fornøyd med dagen. Men misforstå meg rett – det har vært kjempekoselig. Jeg er bare så innmari, innmari sliten zzz..zzz…zz…zzz
