Hva snakker Matte om her da?
Jo – hun sammenlikner mennesker og dyr – eller rettere sagt – mennesker og hunder. Og samtidig tenker hun på at både mennesker og hunder noen ganger kommer inn og går ut av livet på samme vis.
Det er jo slik for mange mennesker også – vi kommer inn i livet med baby-mat og bleie på og vi forlater livet med bleie og “myk-kost”.
Det samme gjelder for Toddetuss.
Siden han hadde blitt så veldig tynn syntes Matte at vi både skulle øke inntaket av mat og at det også kunne være en ide at han fikk høyenergi-fôr for å få opp spiriten hans og at han skal orke mer. Så da gikk hun og kjøpte valpefôr – og det lukter jo så utrooolig godt. Dårlig gjort siden jeg ikke kan spise vanlig mat lengre. Han får nå også ca 60% mer mat enn han gjorde før jul. Så han har faktisk klart å gå opp et par kilo – tipper Matte da for hun har ikke veid ham på ordentlig.
Og så er det jo også sånn da at en av bivirkningene til kreften er at man får veldig høyt innhold av kalsium i blodet. Det gjør at man blir veldig tørst. Drikker man mye kommer det gjerne mye ut igjen også. Så nå er Tussen ute ca hver 2. time for å være på den sikre siden og på natten så får han bleie på.
Skjønner dere sammenlikningen mellom mennesker å hunder nå eller? 😉
Ellers så synes jeg Tussen er nesten som normalt. Han er nok litt slækkere og han har ikke så mye muskler igjen, men på fredag var det til og med slik at han lekte bittelitt ute.
De lange turene går jeg stort sett alene med Matte – Tussen fryser så fort også. Sikkert både fordi han er barbert under magen og fordi han ikke har så mye energi å gå på. Men vi tar da en liten tur i skogen sammen når Lillegutt er her i helgene. Hyggelig å gå sammen altså – det hender jeg blir litt lei Matte og det er jo stort sett bare i helgene vi ser andre folk i skogen her…
