Tim's blogg

Hei igjen,

må bare få lov å fortelle hvor flinke Manda og jeg har vært i helgen.
I går var vi hos Bestes på Høybråten, der hjalp vi til med å fjerne masse bringebærbusker. Dvs jeg hjalp til – Manda spiste bringebær, faktisk så mye bringebær at hun prompet hele lørdag og søndag – og for å si det slik…. det LUKTET ikke bringebær….
I dag dro først Matte meg med opp i skogen bak Grønnmo, påstod at vi skulle ut og plukke blåbær….
Det er for lenge siden altså… blåbær spiste jeg når jeg var liten – nå har vi bedre ting å finne på. Det ble med andre ord en relativt kort tur og jeg kunne reise hjem og legge meg på terrassen i stedet
Kjipe Matte syntes det var litt dårlig med tur, så denne gang dro hun med seg Husse og Manda også. Vi tok først en liten kjøretur, deretter endte vi opp på noe som i utgangspunktet så ut som en fin slette på Oppegård, med utsikt over Gjærsjøen. Litt ned i veien var det en stor agility-bane….
Panda-Manda skjønte ikke helt poenget til å starte med, så jeg måtte vise henne hvordan hun løper igjennom tunnelene.
Først her ser du meg i 100 på vei ut av tunnelen og bide 2 er så langt pingla turte å stikke nesen sin…..

Matte skjønner ikke hvordan hun får lagt ut videoer, så det får bli et bilde i stedet.

Her ser dere Josefine (søsteren til Manda) som blir vudert.
Husse og Manda ser dere litt til venstre for det røde teltet. Husse har grå regnjakke og Manda er hun som ikke har særlig lyst til å stå stille og vente på dette tullet….

eller… babyer er kanskje å ta i, for de er jo ikke akkurat så veeeeldig unge lengre. Men vi har uansett nettopp feiret Beste Odd og Husse. Førstnevnte fikk jeg ikke være med på for da var de på 2 bein og en på 4 (Beste Gro ) på Ekebergrestauranten mens Høna var på joggetur med Kirsten. Husses bursdag ble feiret med Beste Sol og Ho Ho på besøk her på fredag.

Litt av hvert har jo egentlig skjedd da.
For det første må jeg jo fortelle om hvorfor Kirsten tok med Høna på tur. For et par uker siden mistet de nemlig Timbo. Timbo var en fantastisk fyr som kun ble 13,5 år gammel. Han var en korthåret Colli, en ordentlig gentleman og en god venn av meg. Egentlig litt merkelig å omtale han som en god venn fordi stort sett så overså vi hverandre så godt vi bare klarte. Men vi hadde liksom en avtale oss imellom – Du kødder ikke med meg og jeg kødder ikke med deg. Vi holdt en lav profil kan du liksom si, men vi var enige om hvem som eide hva i gata og “leste hverandres visittkort” hver dag. Kirsten og Øyvind savner en pelsdott og Kirsten ville ha med seg noen som beveger seg fort nok på tur så derfor ble det Høna. Passet jo bra for da fikk jeg slappet av litt alene hjemme før hele bunten kom tilbake samtidig. Det hørtes ut som om de hadde kost seg veldig alle sammen.

Apropos Høna og tur… Fredag når Beste Sol og Ho Ho var her så skulle Beste Sol og Matte ta kveldsturen – det var jo tross alt Husses bursdag. Men vi har jo knapt nok kommet over gangveien her så drar Høna Beste Sol overende så brillene ryker og Beste Sol får kutt i nesa og skrubbsår i hele ansiktet. Stakkars Beste Sol. Jeg passet på at alt gikk bra for seg mens Matte løp ned for å hente forsterkninger. Det gikk bra til sist, men Beste Sol ser litt…. merkelig…. ut. Ser skikkelig vondt ut også. Neste gang vet du Beste, så er det deg og meg!

Blir mye tur-prat her nå. Forrige uke når vi skulle på kveldsturen så forsøkte Husse og Matte seg på den sedvanlige kveldsturen – hallo – finn på noe gøy a…..
Så jeg tok en pitstop utenfor inngangen til Vigdis og Lars. Etter å ha studert dørmatta deres i 10 min ringte omsider Matte på. Lars var ikke hjemme, men det var kjøleskapet og det visste jeg jo hvor stod, så det var jo så godt som selvbetjening – klarte å lure Vigdis til å lange over 2 og en halv bratwürst før vi tok kvelden. Da var jeg klar for tur igjen .

Se bort ifra det jeg nettopp har fortalt om utstillingsteamet (forrige innlegg) så har det jo skjedd litt av hvert annet også da siden sist jeg skrev. Blant annet har vi vært på feriekoloni hos Beste og Odd i 3 omganger, vi har hatt en fin langhelg på Rjukan med Beste, Odd, Lillegutt og Toddetuss. Vi har vært en helg hos Willie og Kasper på Hydrostranda i Bamle og vi har hatt flere kortere turer både her og der. Har egentlig vært litt småtravelt hele forsommeren – men det jo det som er gøy – litt action .

Lover ikke bot og bedring hva gjelder oppdateringer, men plutselig så er jeg her igjen.

So long folks!

Hvorfor?
Høna (aka Manda) har nemlig vært på utstilling igjen…
Ute i bøtteregnvær. Og de (jeg var jo selvfølgelig ikke med ) er jo ikke som disse andre proffene som har med telt og egentlig har peiling på hva de holder på med… Neida. De kommer hjem våte og kalde og har fått med seg en liten blå og en gul bit av et polyesterbånd…. Tror de kaller det sløyfer. Jeg kula det hele ned og passet på huset. Noen må jo gjøre en ordentlig jobb også. Sjonkel Lillegutt var også med og han trodde at de skulle være inne så han hadde bare t-skjorte, tynn jakke og småsko. Han måtte feige ut og gå og sette seg i bilen. Nok mobbing av disse raringene. Jeg kan heller fortelle hva det står på den gule lappen til Høna – og jeg siterer ordrett inkl. skriveleif:

“Enought strong, good propotion. Corr. Coat, typical head. Strong neck, corr. angulation. To narrow standing in front with outside direction. Rotated moveing”

Kval = V

Konk = 3

Dommeren het Miroslaw Zidar.

En litt morsom ting er jo at Manda traff søsteren sin der. Ikke Kira som hun hadde avtalt å treffe samt mamma Soda – de kom dessverre ikke frem i tide – men en annen søster, det var vel Josefine tror Husse. Søsteren kom på 2. plass og Manda på 3. Av 4 som gikk må vi vel si at de ligger midt i feltet da .

Husse sier han skal ta Høna på en utstilling til, men at da skal hun være ordentlig voksen først.
Det verste er at dersom jeg skulle vært på utstilling nå så hadde jeg vært med på veteranklubben!

I dag må bare Matte få lov til å fortelle en liten artig historie og det er om Basse som i går var litt treg i magen da han skulle bæsje….

Mon tro….
Ut kom det nemlig en mørk og rar klump full av hvite prikker og som prikken over i’en kom det fine grønne nettingnettet.
En MEISEBOLLE – ikke intakt, men kun delt i råvarer og plastikk – det så ut til at alt det som kom inn også kom ut igjen….

Ja, ja – det er vel bare hundeeiere og småbarnsforeldre som kan fryde seg over en bæsj….

Da var dagens dyst overstått. Husse og Manda har vært i ringen og til min store overraskelse må jeg si at det gikk over all forventning. Både Husse og Manda klarte seg veldig bra. Det som var litt artig var at det var flere der som var like ferske som de…. og det var god stemning blant alle rookiene. Men meget tydelig at noen tok dette mer seriøst enn andre…..

Dere får dommer Leif Ragnar Hjorths bedømmelse av Manda med det samme:

“6 Mnd. Gode proposjoner i hode & kropp.
Korrekt bitt.
En liten pigmentfattig flekk på nesen.
Vakre øyne, velplasserte ører.
Meget god hals & vinkler.
Bra utviklet langt bryst.
Korrekt hale.
Bra muskulatur for alderen.
Meget god pels & farger.
Beveger seg bra. Herlig temperament.

LOVENDE VALP!”

Jeg er fornøyd med lilljenta jeg.

I tillegg traff de visstnok både Manda oppdretter, mor (Soda), far (Maximillian), søster og to brødre. Kjempestas

Her er vi på Høybråten sammen med Toddebuss og Lillegutt.
Manda får jo lov å herje som hun vil med Toddebuss.
La dem holde på spør du meg – jeg har næringsvett og holder meg i nærheten av bestes og kjøkkenet jeg