Tim's blogg

Tenkte å skrive litt oftere (vet det ikke skal så mye til) men heller små snutter om hvordan hverdagen er for Todd fremover.

I dag har det ikke vært riktig så kaldt – opp mot 0 – og i dag ville han til og med leke litt ute. Klovn :).

Han har ellers vært i fin form. Ser ut til at kortisonen gjør at han ikke tisser riktig så mye.
Siden han mister muskelmasse er han jo blitt ganske tynn. Både for at han skal holde vekta bittelitt, at han skal ha krefter nok til å være seg selv men mest av alt for at han skal få kose seg så har jeg økt matmengden hans ca 50%. For at det ikke skal bli for mye for magen hans å håndtere på en gang så får han nå mat 4 ganger pr dag.
Han setter i hvertfall pris på det! 🙂

I tillegg har Husse og Matte fått ny sofa i dag. Daybed. Der har han fått lov å være oppi og kose og det satte han også veldig pris på – kosegrisen.

Og i det jeg skrev kosegris så kom jeg på et par kallenavn til:
Tosse
Tossetuss
Koseklump
KoseMonster
Sikkert fler jeg har glemt.

Summa sumarum – en god dag – og de skal vi verdsette fremover.

Det alle Berner-eiere gruer seg til gjennom mange år. Dessverre så er Bernerne våre ekstra disponert for kreft (Histiocytose heter det på fagspråket) – sammen med Rottweilere og Flat. Dessverre.
Hvorfor har de ikke klart å finne ut av enda.

Men nå har det altså kommet til Todd.
Han har fått lungekreft med full spredning.

Uansett hvor vondt det er å vite at det går mot slutten så forsøker vi å tenke på alle de gode årene vi har hatt sammen og alt det fine han har vært med på.
Det vi ønsker på slutten er å gjøre det så godt for Todd som vi kan.

Veldig mange har jo en bucketlist. Strengt tatt er jo den for menneskene – om alle de tingen vi skulle ha gjort med hundene våre mye tidligere, men det er jo også veldig mange hunder som ELSKER ditt og datt.
Tim elsket å være på hytta.
Manda elsker å bade.
Todd har ingen like sterke “meninger”, han har alltid vært glad og fornøyd bare han fikk være med flokken sin. På en måte gjør det det litt vanskelig å vite hva vi kan gjøre godt for ham nå, men samtidig så tror jeg jo det at han er mest fornøyd med å ha det “normalt” – bare være sammen med flokken sin.

Han er utrolig glad i mat – nå mye mer enn før også – kreften suger energi fra ham så han er nok mer sulten enn tidligere, så nå får han lov å kose seg bittelitt ekstra, men samtidig så må vi jo være forsiktige så vi ikke lager magetrøbbel på ham i tillegg, så det blir heller små små biter av litt godis innimellom og godis er gjerne tørt brød og noen vanlige matknotter. Hunder bryr seg ikke om hva de får eller hvor mye de får, for de er det følelsen av at de får noe – noe flere av oss kan tenke mer på i hverdagen 😉

En ting har Matte lyst til å gi ham da – en Softis.
Gleden ved å se ham glede seg til en Softis og ikke bli oppgitt for at det går altfor fort ned eller blir mye søl.

Jeg har aldri vært borti en hund som er så snill som Todd – mot alt og alle.
Litt klovn, men ubeskrivelig snill og verdens største koseklump. Så lenge man koser med ham kan man gjøre hva man vil.

Kjært barn har mange navn.
Frode kaller ham Bussen. Matte kaller ham Tussen, Toddekluss, Kluss og sikkert mange fler jeg ikke kommer på i farten.

Egentlig så oppfordrer jeg alle til å gi noen små hint om hva de forbinder med Todd – små krumspring han har gjort, spesielle ting dere har lagt merke til og også gjerne litt om hva dere tror hadde vært på Todds bucketlist – kan ikke garantere at det blir gjennomført men skal forsøke, gøy å høre uansett.

Selv om det regner så betyr ikke det at vi ikke kan gå på bærtur 😉
Først forteller jeg Matte hva jeg mener om “å gå hjem”, men etter at vi har plukket både bringebær og blåbær så er det på tide med en skikkelig tørk – no such thing as a bad hair day!

skulle vært Tims 11. bursdag.
Tradisjonen tro dro vi på McDonnalds for å spise barnemeny.
Det er ikke helt det samme uten deg Tim, men burgeren og nuggetsene smake herlig uansett. Håper Beste Gro lager bernerkaker til deg der oppe i himmelen.

Det å ta over stafettpinnen etter deg Tim er jo som å hoppe etter VrikkOla.
Men jeg skal gjøre det beste jeg kan.

Livet går videre, men det er stille og rart her.
Veldig hyggelig at leiligheten nede nærmer seg ferdig slik at Beste Odd og Toddekluss kan komme hit.
Siden sist har Todd og jeg vært hos Lørenskog Hundesalong. Jeg elsker det stedet – masse kos og sinnsykt mye godteri!!! Og så blir vi jo så fine etterpå.
Palmesøndag må ha vært dyrenes dag for da så vi huggorm i skogen, firfisle på terrassen, høner (Matte kaller de gjess) og bambi på sletta her nede, masse fugler og en liten i treet. Fint sted vi har flyttet til altså…
Husse og Matte hadde kanskje hatt lyst til å dra på hytta i påsken, men vi skal ikke reise dit før vi kan med Tim (red. anm. Tims aske) og det ikke er så mye folk der. Da blir det et siste farvel med ham der oppe. Dessuten hadde de så mye å gjøre nede i leiligheten – maler og står i…. men det blir kjempefint.
Jeg har fått babyer igjen og nå sier Husse og Matte at nå ryker hele utstyret – aner ikke hva de snakker om, men det er sikkert godt . Husse skulle visst sjekke noen priser i morgen – må jo tyde på mye godteri .
Det kommer til å skje mye fremover også. Neste uke er det urnenedsettelse for Beste Gro. Da blir vi sikkert triste igjen. Samme dag kommer Lene og Sten på besøk. Det blir jo kjempekoselig. Snakk om ups and downs på samme dag…
Etter det skjer det fortsatt masse spennende ting – lover INGENTING, men skal forsøke å notere kort ned hva vi holder på med.

They say there is a reason,

they say that time will heal,

but neither time nor reason,

will change the way we feel.

For no-one knows the heartache,

that lies behind our smiles,

no-one knows how many times

we’ve broken down and cried.

We want to tell you something

so there won’t be any doubt,

You’re so wonderful to think of,

but so hard to be without.

You no longer greet us

as we walk through the door.

You’re not there to make us smile,

to make us laugh anymore.

Life seems quiet without you,

you were far more that a pet.

You were a family member, a friend,

a loving soul we’ll never forget.

It will take time to heal,

for the silence to go away.

We still listen for you,

and miss you every day.

You were such a great companion,

constant, loyal and true.

Our hearts will always wear

The pawprints left by you.

It broke our hearts to lose you,

but you did not go alone.

A part of us went with you,

the day you left our home.

If tears could build a stairway,

and heartaches make a lane,

We’d walk our way to heaven

and bring you back again.

In life we loved you dearly,

in death we love you still.

In our hearts you hold a place

no one could ever fill.

Yet the hardest part of losing you wasn’t the day we said goodbye.

It’s the way our entire world changes without you and the emptiness and silence that’s left.

No longer by our sides but forever in our hearts.
You are a star now.

På bursdagen til Todd – 17.03.2019 – leverte jeg stafettpinnen videre til Manda.
Det gikk så veldig fort på slutten.
Jeg rakk ikke engang å ta farvel med alle jeg ønsket å ta farvel med.
Men – dere skal vite alle sammen at jeg husket dere og tenkte på dere til siste stund.
En epoke er over og det var fantastisk så lenge det varte.
Nå er som sagt stafettpinnen overlevert til Manda.
Takk for meg og takk for alt dere har vært for meg.

4ever
Tim.