Egentlig burde jeg jo fortelle litt om alle de andre vennene jeg har også.
En treffer så utrolig mange forskjellige hunder her på Høybråten, og jeg synes egentlig det best – moro å treffe forskjellige raser også – ikke bare sin egen.
Det var fint å vokse opp her, rett bak huset har vi jo “Hundesletta”.
Det er et sted hvor alle hundene går på tur med eierne hengende bak. Stort sett så får vi lov å slippe løs og leke sammen.
Min første kjærlighet var til Frida, hunden til tante Grethe.
Da vi traff hverandre var vi like store…
Det er leeenge siden – for Frida er en dachs . Frida var nok også den første hunden jeg traff.
Hele oppveksten her på Høybråten har vi truffet en kar som heter Trix.
Trix er en blanding av Border og et par andre ting, mest Border som dere skjønner..
Han og jeg er jevngamle, og har hele tiden gått veldig bra overens.
Trix har også dysplasi, men han har bak. Det er litt kult at han også går på svømming, godt for meg å vite at jeg ikke er den eneste badeanda i verden!
På Hundesletta traff vi også stadig vekk en kar som het Doc. Doc er noen måndeder yngre enn meg, men i løpet av det første året vokste han til en hest (nesten). Han er en Bullmastiff. Men nå har de flyttet, så nå er jeg størst på Hundesletta
Det er mest hannhunder i nærheten, noe som var skikkelig kult når jeg var liten, men nå er jeg egentlig mest på utkikk etter damer.
Sacko er en Golden-fyr som er jevngammel med meg han også. Sacko, Trix og jeg er nok de som har lekt mest sammen gjennom oppveksten. Noen ganger må jeg vise Sacko hvem som er størst og noen ganger får han lov å vise seg frem litt. Bryr meg ikke så mye. Trix skal alltid gå imellom.
Treffer også ofte ei lita snelle som minner om Frida, men hun har aldri helt kommet opp i Fridas klasse. Husker dessverre ikke hva hun heter i farta.
Derimot har jeg en stor kjærlighet her også – Mira. Miiiiira. Bare hør på det navnet á dere. Mira er en blanding av Berner, Rottweiler og noe annet. Husse og Matte ler av meg, for når hun er i nærheten så glemmer jeg omverdenen rundt meg.
Har en annen dame jeg liker godt her også – Chanti. Chanti er ei sjæfertispe, men hun sierifra litt mer enn hva Mira gjør.
Dessuten får hun ofte “hjelp” av Cesar. Cesar er en sjæfer hanne på 11 år. Han har jeg suuuper respekt for. Han er ordentlig voksen altså. Han har litt vondt i bakbeina, men er still going strong.
Dumbo er riktignok et år eldre enn meg, men han er ikke av den sjefete typen, så der prøver jeg meg litt. Vi går ganske godt sammen. Det var bare den ene gangen han var i hagen her at jeg måtte vise hvem som var konge i denne hagen. Han kunne godt få lov å være her, men jeg er nå tross alt sjefen.
Deco er en liten pincher gutt. Han har jeg hilst på flere ganger nå. Han har vært på play-date i hagen. Han er tøff, en skikkelig kul fyr, men han er eldre enn meg og viser det.
Alfred er en Dachs som går tur forbi her med Hussa si daglig. Han og jeg hilser, men vi leker ikke så mye sammen.
Nicci er ei Rottweier tispe jeg har hilst på flere ganger. En gang for lenge siden var hun inne i hagen og lekte med meg. Men nå er det lenge siden jeg har sett henne.
Nikita er ei hoppesnelle som bor lengre bort i veien her. Det er helt utrolig så mye energi den jenta har. Jeg liker å treffe henne, men noen ganger napper hun meg i pelsen og da snur jeg meg. Hallo! Det er jo stoltheten min… Vi treffes ofte, og veldig ofte står vi på hver vår side av gjerde å snuser på hverandre.
Litt lengre bort på Høybråten bor Leah en Riesenschnauser. Hun er også godt voksen, men hun er skikkelig leken alikevel. Litt gøy å treffe en som er like stor også innemellom da.
Det synes Matte også, for hun var så glad første gang vi traff Nelly. Nelly er en Borzoi og høyere enn meg. Hun var skikkelig leken, og vi løp rundt og rundt. Jeg ble helt utslitt. Mye futt i den jenta der også. Og så likte Matte at hun ga meg litt motstand – hørt på makan
Bortenfor Helene og Lars bor det to sværinger – Kelly og Rambo. De er Nuffer. Noen har vært slemme med de, så når Matta deres går tur nå blir de litt sinte når de treffer andre hunder, og siden de er så store og sterke må Matta binde fast enten seg selv eller de i nærmeste lyktestolpe eller tre. Skikkelig synd, for de er jo tøffe. Husker godt første gang jeg traff de. Gikk mellom bena deres og deeeen lyden de har da – wow!
Også Goliath da selvfølgelig, som jeg har fortalt om tidligere. Alltid kult å treffe han. Dersom jeg er på terrassen til Bestes og de går forbi, piper jeg så mye at jeg får lov å gå ut til ham. Enda godt Bestes hører på hva jeg sier
Selv om han er veldig liten har han blitt mye større enn han var første gangen jeg traff ham.
Dette er bare noen av kompisene mine, det er så utrolig mye hunder her at jeg går nesten i spinn.
Blir nok rart å flytte til Holmlia, må skaffe nye kompiser, men jeg er jo ikke akkurat redd for å ta kontakt med andre da, så det går nok bra.
Hørte for litt siden at Mento er død. Kjempetrist, det var en berner som bodde i nabohuset på Holmlia. Hadde jo vært så tøfft å være to store karer som ruuula området. Jeg får vel gjøre det alene.
Har enda en hund i familien. Chanti, ei lita kinesisk tempelhund. Hun bor hos Jørgen og Rikke på Rødtvet. Hun er kjempesøt, men litt sinna på meg, så jeg får alltid kjeft. Bryr meg som vanlig ikke så mye om det, venter til damen har roet seg og så forsøker jeg meg igjen.
Nok om mine venner for denne gang, sikkert mange mange jeg har glemt, men dette er de jeg treffer mest, så neste gang jeg snakker om de vet du hvem de er.
So long!
Kjempekoselig skrevet. Så synd at dere flytter da når dere har så mange hundevenner på Høybråten! Men det er sikker en god del på Holmlia også, så det blir nok bra skal dere se!Lykke til med nye venner. 🙂
Kjempebra sammendrag!! :-)))