Og jammen sa jeg guttetur… tror jaggu vi brukte fem timer
opp, jeg. Men vi hadde en koselig stopp på Statoil Lunner. Husse satt på kanten
baki med meg, og jeg lå med hodet på fanget hans mens Husse drakk kaffe og
prøvde å våkne. Det var kjempekø fra Gjelleråsen og ned til Råneby.
Vi stoppet også på en campingplass hvor Matte/Husse og jeg
har stoppet før. Ikke et menneske i nærheten. Jeg løp løs og fikk gjort fra meg
laaangt inne i skauen… J
Når vi var på vei tilbake til bilen, hørte jeg selvfølgelig
hundeglam rett over veien. ”-Den hunden skal jeg leke med”, så jeg løper. Men Husse roper STOOOOP, og frister med en
gobit før jeg når veien, så da tenker jeg at hmmm, gobit først – så leke… Men
da ble jeg fanget gitt, og inn i Lex bar det…
Kom sent opp på hytta, så Husse lot meg være løs ute. Fikk
gjort det jeg måtte, og satte i gang som vakthund. Syns jeg hørte noen nedi
veien, så jeg satte i gang med å rope! Husse kommer ut i fullt firsprang og
prøver å innbille meg at det ikke er noen der. Hah. Jeg vet hva jeg hørte, så
når Husse er godt tilbake foran fjernsynet, hører jeg det igjen. Og jeg roper.
Og Husse kommer. Husse går litt ned i veien, og da følger jeg selvfølgelig
etter. Og vi ser ingenting. Nå tror jeg ikke Husse gidder å la meg være
vakthund mer. Jeg har gjort jobben og skremt de vekk, så jeg må nok inn for
kvelden.
I dag har vært en deilig dag! Regn og regn og regn og regn.
Vått er forbokstaven, og la meg fortelle hvor bra Husse er blitt i å orientere
seg i skauen :oD
Han og jeg gikk ut får å gå rundt Holmtjern. Noe vi vanligvis gjør fra toppen
av veien. Denne gangen gikk vi inn fra nedsiden. Alle vet jo at jeg digger myra
på nordsiden av tjernet. Jeg spurter en god 100meter et par ganger. Alltid. Vi
rusler, jeg har dillehypp. Jeg skal vise Husse hva som bor i meg! Jeg løper hit
og dit, hopper over store trestammer i full fart, og jeg kan se at Husse er
litt nervøs for bena mine. Men jeg har FULL kontroll. Det er verdt å nevne at
det er tåke her oppe. Og det regner 
.
Vi fortsetter, men det er selvfølgelig ikke like lett for Husse å komme frem i
skogen, så jeg ender opp med å måtte følge han i helt gal retning. Jeg prøver å
gå motsatt, men Husse vil ikke. Han vet at han går riktig vei. NOT. Vel det tar
vel en time så skjønner endelig Husse at det ikke er Holmtjern nede på venstre
side. Det er Damtjernet. Det kunne jeg ha fortalt han det for leeenge siden.
Men han spør telefonen. Ja… TELEFONEN. Noe kartgreier viser at han er på vei
rett syd. Vekk fra alle kjente områder, og inn i ukjent terreng. Og fortsatt
skylder han på tåka (
)Vel
godt han fikk ladet telefonen med gps slik at han kunne finne veien for oss.
Turen tok vel nær to timer, og vi koste oss fælt. Så ikke noe dyr, ikke noe
sopp å snakke om, ingen fugler(hørte noen langt borte) Det var det.
Vi kom oss tilbake. Og nå er det på tide med en høneblund.
Det var en lang tur.
Til neste gang
-Tim-
