Heisann,

Vet – nå er det en liten stund siden jeg har oppdatert, så dere får en liten dose med gamle nyheter også….
Vi går tilbake til 19. august – ENDELIG skulle vi besøke Jon-Otto og Asbjørg igjen – gledet meg sykt….
Dette var også første gang Høna skulle treffe de så dette skulle bli skikkelig koselig.
Lang historie kort – Nå frykter jeg at jeg aldri skal få lov å komme på besøk til de igjen smiley

Var det å gjøre historien litt for kort??? OK da – her kommer (nesten) hele….
Vi har nettopp ankommet åstedet og får hilse på et annet hyggelig par som allerede sitter i solen og koser seg. Jeg kjenner jo godt til lokalitetene og vi (Høna&I) blir sluppet løs i hagen for å løpe rundt og trekke inn alle de gode duftene.
JEG vet jo at duftene er mye bedre på kjøkkenet og i hvilket skap Jon-Otto gjemmer alle godsakene sine, så med Høna på tur bærer det inn på kjøkkenet. Panda Manda løper rundt som en kalv på kuslepp, ut og inn og frem og tilbake.
Jeg klarer å narre Jon-Otto til å åpne luken og tester de nye godsakene. Høna får vel en liten bit hun også. Da vet jo jeg at dette er overstått og tasser ut på terrassen for å hilse på resten av flokken – Høna etter.
Uten at noen av oss helt henger med i svingen hører vi et brak på kjøkkenet. Matte løper inn og der står Synderen. Høna med begge forlabbene på kjøkkenbenken og trynet i fatet. Jon-Otto kommer også løpende til og han tar opptelling og konkluderer med at to av gjestene nok må dele en entrecote…. Verken han eller Matte kan helt forstå hvordan den lille tassen har klart å sluke en så stor entrecote uten tegn til tygging, roting i fatet for ikke å snakke om tegn til anger.
Høna på huet ut og bindt fast i bånd inntil det som var igjen av mat var fortært av de på to bein.
Ingen av oss tre andre fra Holmlia har NOENSINNE vært så flaue smileysmiley.
Det verste av alt – hun var ikke engang dårlig i magen – urettferdig smiley.