Tim's blogg

Denne er fra oss til deg jenta vår.
Vi vet at andre opplevde deg som sær og sur. Du var alltid reservert overfor “fremmede” og kom de for nært eller brått på – som f.eks. gjester hjemme – så knurret du gjerne litt for å si ifra også – mennesker som hunder.
Ser vi bort ifra det, at du stakk avgårde så fort du fikk muligheten og at du spiste bæsj – så var du for oss rett og slett helt perfekt – eller for oss så var du det med disse raritetene også.

Du var mild, snill, annerledes, god, vakker, en fantastisk turvenn, spretten og sprek, kosete på dine premisser, empatisk, men mest av alt utrolig morsom. For ikke å snakke om ansiktsuttrykk….
Det aller beste med deg var at hele livet var en fest.
Du fant alltid på noe sprell – du elsket å gjøre det ingen andre bernere gjør og du viste det med hele deg at du digget det. Du gikk på gulrotslang, du syntes at det å kose “neppet” etter en våt tur ute var super, du likte å ligge på pelsen foran peisen og solte deg om sommeren. Det er så mye vi kommer til å huske om deg.
Du brukte stemmen din – ofte på “feil tidspunkt” – men vi forstod deg når andre ble skremt.
Du snakket ellers også – enten ved “hyling” når vi skulle gjøre noe gøy eller å svare andre hunder som vi har masse eksempler på.
Du elsket å kjøre bil – og ord som “væ’me” (Være med), hytta, bade, butikken og mange flere var som å trykke på en på-knapp.
Hulda – en tidligere kollega av Matte – kalte deg en sjarmerende tøysehund – og det er egentlig den mest treffende beskrivelsen av deg noensinne.
Vi kommer til å savne badehøna vår, tjuvradden, hylehøna, jakthunden, snorkeguri, jenta i peisen og alle de andre navnene vi hadde på deg.
Og så er det så trist at ikke Tristan får oppleve deg som læremester slik du opplevde Tim.

Selv om vi føler en bunnløs tomhet og er ufattelig triste så føler vi også en enorm takknemmelighet – det har vært en sann glede å være sammen med deg i 7 år og 4 dager (du ble 7 år og 4 mnd minus 3 dager).
Det er så mange gode minner vi tar med oss – kunne det bare vart litt til…

Denne er til minne om deg Tanda:
Av Rasmus Seebach – Tak For Turen:

Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey

Jeg har det som om, de sidste somre fløj forbi
Kan ikk’ helt sige, om der’ gået et halvt år – eller ti
Jeg husker bare, vi har festet
Jeg husker, verden den var vores engang
Vågner op og ser mig selv i et spejl
Så blev man voksen, intet varer evigt, men

Tak for den her sindssygt smukke tur
Men ska’ det virkelig gå så hurtigt?
Tak for hvert et tik her fra mit ur
Men ska’ det hele ende så sort – hvidt?
Jeg ta’r ikk’ noget forgivet
Ja, du ka’ se på mig, jeg har levet et liv
Men det’ da stadig bedre end alternativet
Så tak for tiden går, men ska’ det virkelig gå så hurtigt?

Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey
Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey-hey-hey-hey

Tænk at få lov til at gøre en drøm til virkelighed
Og tænk at stå og se et hav af mennesker, der synger med
Linjerne der midt i mit ansigt
Fortæller lidt flere historier nu
Vi har grædt, men ey, vi grined’ lidt mer’
Og ga’ du mig chancen, ville jeg gør’ det hel’ igen

Tak for den her sindssygt smukke tur
Men ska’ det virkelig gå så hurtigt?
Tak for hvert et tik her fra mit ur
Men ska’ det hele ende så sort – hvidt?
Jeg ta’r ikk’ noget forgivet
Ja, du ka’ se på mig, jeg har levet et liv
Men det’ da stadig bedre end alternativet
Så tak for tiden går, men ska’ det virkelig gå så hurtigt?

Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey
Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey-hey-hey-hey

Vi’ ikk’ færdig’ med hinanden
Vores fest varer længe, længe, længe, længe endnu
Vi har haft hinandens ryg siden for evigt
Min engel, engel, engel
Længes du stadig efter mer’
Så ved du, at jeg står lige her
Og jeg si’r tak for turen, tak for turen
Jeg si’r tak for turen, tak for turen

Tak for den her sindssygt smukke tur
Men ska’ det virkelig gå så hurtigt?
Tak for hvert et tik her fra mit ur
Men ska’ det hele ende så sort – hvidt?
Jeg ta’r ikk’ noget forgivet
Ja, du ka’ se på mig, jeg har levet et liv
Men det’ da stadig bedre end alternativet
Så tak for tiden går, men ska’ det virkelig gå så hurtigt?

Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey
Åh-ih-åh, na-na-na-na, hey-hey-hey-hey

Tak for turen, tak for turen
Tak for turen, tak for turen

Igjen så kommer det så brått på.
På dagen 4 uker etter at vi hentet Tristan måtte vi ta farvel med den nydeligste jenta verden har sett.
Du trakk deg litt tilbake, men vi trodde du forsøkte å komme unna masete valp.
Brått mistet du lysten på gabburk og gubberot, men ingen krise. Så hadde du ikke lyst på maten din – men igjen så tenkte vi at det nok ikke var så rart siden dere spiste sammen og maten hans nok luktet så mye bedre enn din.
Vi merket det først på siste svømmetrening – du hylte litt som vanlig (av glede!), men vi merket at du var mer sliten – dette var torsdag 10. februar. Vi hadde noen felles turer i skogen – alle 4. Du forsøkte stort sett å komme deg unna masekoppen. Torsdag i forrige uke orket du plutselig ikke å gå tur lengre. Husse måtte hente bilen og vi kjørte deg hjem. Vi så på øynene dine at du var sliten. Det var ingen glede lengre. Lørdag orket du så vidt å gå en bitteliten tur i Drøbak. Du sto lenge stille og kikket på alle hønene i vannet, men sa ingenting. På kvelden dro vi til veterinæren og fikk vite at verdiene dine ikke engang kunne måles. Du ble med hjem og søndag kom Frode og Annette for å ta farvel med deg. Vi hadde noen stille og fine timer i hagen. Det var kjølig i været og du lå ute på pelsen din. Du fikk entrecote til både frokost og middag. Det var fortsatt litt glede igjen over maten – endelig kunne du få noe som virkelig smakte.
Rett før vi tok deg inn i bilen begynte det å snø – du elsket snøen.

Akkurat kl. 17 tok du ditt siste innpust og så var det så ufattelig stille

Plutselig en dag sier Husse at vi skal reise til FOD-gården. Må innrømme at jeg ble livredd – skal de sette meg igjen der?
Viste seg at vi skulle besøke noen småtasser som var på omplassering. Og jammen i meg skulle ikke en liten tass som de kalte Lasse skulle plukkes opp allerede til helgen og være med oss hjem! Hjelpes!
Søndag 23.1. dro vi til de flotte foster-foreldrene i Krokstadelva for å hente Lasse. Der bodde han sammen med broren sin Lucas. Husse og Matte puttet meg bak i bilen som vanlig og satt med tassen inne i bilen.
Jeg bestemte at Lasse ikke var noe jeg kunne rope i skogen, så jeg forslo å kalle ham Tristan i stedet. Husse og Matte syntes det var et fint navn så da ble det det. Ofte går han under navnet Nei, Jafs eller Krokodille også da.
Tristan er født 20.11.21. Jeg synes han er litt masete og klengete, men jeg lar ham være – han er jo bare en bebis. Matte sier det er en ny rase – Bernese Croco-dog. Aldri hørt om…. men han oppfører seg som en!
Vi tok ham også med på svømming – dvs han gikk jo bare rundt bassenget i den knøtte lille redningsvesten. Det han syntes var mest gøy var lekekassa. For en raring.

Men men – jeg er nå offisielt storesøster!

Ingen blir vel overrasket over at jeg ikke har skrevet på nesten ett år…
Vel – jeg fikk plutselig litt mer oppmerksomhet enn jeg har vært vant til siden jeg ble enehund – måtte nyte det litt 😉

Det har vært et rart år – mye tid med Husse og Matte – har hatt sansen for gjemmekontor jeg altså 😊
Har vært med og laget masse snorkelyder på Matte sine møter – he he… ingen kunne vel se meg der jeg lå under pulten…

Husse, Matte og jeg fikk oss en tur på hytta i påsken – kjempekos – var så lenge siden vi hadde vært der. Da traff jeg også Billy igjen – han var blitt stor altså. Kjekk – og masete “liten” kar.

Badetiden startet for fullt i mars🏊 – og varte ut året! 🤩. Og når det ble for kalt for Matte ute så fikk jeg svømmetimer til bursdagen av sjonkel – beeeeste gaven ever!
Verden åpnet litt og vi fikk besøk av både Helene og Lars, Bjarne og Michel, Heidi og Svend, Heidi og Bjørn Ove, Anette, tante Grete og Luna og enda flere.. Kjempekos. Og vi badet.
Ellers så har terrassen blitt ferdig og vi bygget pergola – yay! Og vi badet.
Gjennom året har vi hatt mange fine turer i nære og fjerne nærområder og myyyyye bading – mmmmmm
Vi reddet en frosk 🐸 og en huggorm👍 – når sant skal sies så var det Rune som reddet den da, men vi sa ifra… Beste Odd var på Riksen og fikk satt inn en stent 👍. Vi hadde Halloween-party. Og vi badet 😉
Var på Hvaler og besøkte tante Grete og Luna – perfekt sted for bading – just saying! Vi hadde jordbærplanter i hagen og jeg hjalp Matte med å plukke. En liten tur på hytta i september og badetempen var fortsatt helt ypperlig.
Starten av desember kom Beste Odd på Helsehuset – var så hyggelig når jeg fikk lov å komme inn og besøke ham.

Det jeg har glemt å fortelle om er jo hvorfor livet ble så “kjedelig” uten godteknotter.
Oktober 2020 oppdaget de at jeg hadde nyresvikt. Ble oppdaget fordi jeg drakk og tisset så mye. Da tok de en standard-test og fant ut jeg hadde fått borreliose pga flått-bitt. Denne hadde gått på nyrene mine og de var allerede ganske dårlige. Høyt blodtrykk førte det også med seg.
Borreliosen kurerte vi med antibiotika, men nyresvikten får man ikke gjort så mye med. Jeg ble satt på spesialfor og det var slutt på absolutt alt av godteknotter. Det eneste jeg kunne få var gulrøtter og agurk – men, hallo synes jo det smaker godt også jeg da.
Når de oppdaget nyresvikten så var jeg så vidt over grensen på grad 4. Spesialfor og “kjedelig” liv samt medisiner for blodtrykk gjorde at jeg kom meg ned på grad 3, men friske nyrer kunne jeg aldri få. Frem mot sommeren holdt det seg noenlunde stabilt (verdiene mine altså), utover høsten økte det i takt med strømprisene og veterinæren min Rie kunne ikke forstå hvordan jeg kunne være en helt vanlig hund med så dårlige verdier. Jeg skjønte ikke helt hva hun pratet om – hva annet kunne jeg være? Vi skulle jo ut og bade! Sånn gikk nå stort sett hele året – vi spiste gabburk (agurk) og gubberot (gulrot) og levde så normalt vi kunne. Rie var bekymret for at jeg skulle miste matlysten – igjen forstod jeg ikke helt hva hun snakket om – sikkert fordi hun snakket dansk 😜

Jeg skal forsøke å få Husse eller Matte til å legge ut litt bilder – men dere vet hvor trege de er…..