Tim's blogg

Heisann,

Vet – nå er det en liten stund siden jeg har oppdatert, så dere får en liten dose med gamle nyheter også….
Vi går tilbake til 19. august – ENDELIG skulle vi besøke Jon-Otto og Asbjørg igjen – gledet meg sykt….
Dette var også første gang Høna skulle treffe de så dette skulle bli skikkelig koselig.
Lang historie kort – Nå frykter jeg at jeg aldri skal få lov å komme på besøk til de igjen

Var det å gjøre historien litt for kort??? OK da – her kommer (nesten) hele….
Vi har nettopp ankommet åstedet og får hilse på et annet hyggelig par som allerede sitter i solen og koser seg. Jeg kjenner jo godt til lokalitetene og vi (Høna&I) blir sluppet løs i hagen for å løpe rundt og trekke inn alle de gode duftene.
JEG vet jo at duftene er mye bedre på kjøkkenet og i hvilket skap Jon-Otto gjemmer alle godsakene sine, så med Høna på tur bærer det inn på kjøkkenet. Panda Manda løper rundt som en kalv på kuslepp, ut og inn og frem og tilbake.
Jeg klarer å narre Jon-Otto til å åpne luken og tester de nye godsakene. Høna får vel en liten bit hun også. Da vet jo jeg at dette er overstått og tasser ut på terrassen for å hilse på resten av flokken – Høna etter.
Uten at noen av oss helt henger med i svingen hører vi et brak på kjøkkenet. Matte løper inn og der står Synderen. Høna med begge forlabbene på kjøkkenbenken og trynet i fatet. Jon-Otto kommer også løpende til og han tar opptelling og konkluderer med at to av gjestene nok må dele en entrecote…. Verken han eller Matte kan helt forstå hvordan den lille tassen har klart å sluke en så stor entrecote uten tegn til tygging, roting i fatet for ikke å snakke om tegn til anger.
Høna på huet ut og bindt fast i bånd inntil det som var igjen av mat var fortært av de på to bein.
Ingen av oss tre andre fra Holmlia har NOENSINNE vært så flaue .
Det verste av alt – hun var ikke engang dårlig i magen – urettferdig .

Egentlig gårsdagen da, men ikke alltid jeg rekker å skrive inn med en gang vi kommer hjem.
I går fant vi nemlig en ny super tur og det er bare rett nedenfor der hvor agilitybanen er.
I stedet for å gå bort til banen gikk vi til venstre ned mot vannet. Vi måtte bane oss vei gjennom et sinnsykt høyt gress (les ugress) og litt nedi veien traff vi 4 gutter. De fortalte at dersom vi gikk videre kom vi til en liten strand. Selvfølgelig var det bare å løpe på.
Vi kan jo ikke gå i bånd på slike veier for det var ganske så bratt der – dere skulle ha sett høna – hu er klin gæer’n!!! Iler nedover veien og hopper over det som er i veien…. sprek lita jente det der
Langt om lenge kom vi ned til vannet og det var superfint der. Liten plass egentlig, men så langt ned i gokk er det jo ingen andre så vi løp rundt og boffet som bare det, ut i vannet etter pinner og opp i skogen igjen… Vi gikk en annen vei opp til bilen igjen, den var kortere men enda brattere. Matte sa hun kjente det i lårene når vi var oppe, men vi andre er jo så spreke så det var ingen fare med oss….
Når det er sagt så vi godt fornøyd når vi omsider var hjemme og kunne legge oss og slappe av på terrassen….
En superfin kveld!
Det kommer noen bilder også, trolig en videosnutt igjen, jeg må bare få flyttet det fra div mobiletelefoner til pc og så ut på nettet…. er ikke såååå enkelt alltid….

God helg da folkens!

Video av tunnel
Video av hinder
Video av planken

Vel – du får snu skjermen på høykant

Siden været er så nydelig må vi jo teste ut banen mens vi har mulighet.
Her følger det en liten bildeseanse

Forsøker oss på to linker til:

Video 1

Video 2

vi forsøker oss med å legge inn en link til youtube. klarer ikke laste opp video her.

Dette er Mandas første tur på stranda, rimelig kaldt i vannet…. dette er mars

(Mattes kommentar: Gikk ikke å lase opp to bildeserier på ett innlegg, derfor kommer fortsettelsen på Agility…)

Men det den lille fjortisen har ben til som jeg ikke kan er jo å løpe over stor hindre og en smal bukk. Bukken fikk vi dessverre ikke tatt bilde av, men her ser dere geita over høyryggen:

Tror nok vi kommer til å dra tilbake dit en dag – skikkelig kult sted!